Nyheter

Litt av grunnen til at det blogges lite er nok at mye av det samme skjer hver dag, og at man ikke føler at det er så mye å fortelle. Jeg har det bare fantastisk her til tross for en skulder ut av ledd med legebesøk, MR og spesialister som følger. Jeg er i jobb igjen selv om jeg ikke kan belaste skulderen noe.
Jeg har hatt to besøk her nede. 2 av mine beste kompiser kom i midten av November til storslagent vær med 20+ grader og blå himmel. Mye pils og moro ble det, og det er en helg jeg aldri kommer til å glemme!
Helgen etter kom Tantekjersti på besøk sammen med svingerinnen sin. Gradene hadde sunket litt men det var ikke i nærheten av Norsk standard. Det var rundt 8+ grader og opphold, så man kunne ikke klage. Det har kommet masse juledekorasjoner i byen. Julemarket jeg aldri har sett maken til. Fikk julestemning uten snø bare av å være der. Jeg hadde møtt Marita og Anders en kveld i forrige uke for å spise kinesisk mat ute. Jeg hadde satt meg på dataen og klokken hadde passert 11, når telefonen min ringer. Da ringer Marita for å be meg se ut vinduet. Og jeg gjorde som hun sa; HELT HVITT! det hadde snødd så mye på kort tid og man kjente det kriblet i magen. Til tross for kalde vintre er det alltid stas allikevel. Nå i helgen som var, deltok jeg på julebord for firmaet mitt her i Tyskland. Da var vi ute og spiste på en Amerikansk Diner med bowling spilling til dessert!

På slutten av kvelden kommer lederen for temaet vi har på mentalsykehuset med denne:

Michael Blunck overleverte denne pokalen til meg og sa følgende:

"Martin, denne gaven kommer ikke fra oss som kollegaene dine, men vennene dine, rett fra hjertet!".

Jeg var helt på gråten og fikk en klem av alle sammen.

På lørdag var det bittelitt hodepine etter julebord, men det stoppet meg ikke fra å reise til Frankrike med Anders og Marita. Vi hadde hørt at det var et veldig kjent julemarked i Colmar, noe som stemte ut i fra hva vi fikk se. Julestemning fra topp til tå! kjempe stas. kvelden endte med rockekonsert på kjøkkenet til en kollega som jobber i Freiburg. Han heter Joe og fylte 35 år. Anders, Marita og jeg reiste dit og fikk en knallopplevelse med pils, flotte mennesker og ROCK!

Nå nærmer det seg hjemreise for lillegutt Holmbakken. Jeg skal ikke nekte for at det kan bli godt å komme hjem til sine kjære. Det skal bli herlig å gi mamsen en klem som jeg vet har stått på hardt mot cellegiften mens jeg har vært borte. Det skal feires jul med mormor og morfar, mamma, pappa og storebror. Jeg har mye å se frem til når jeg kommer hjem også. Skal bli kult å se kollegaene mine i Elco igjen også!

Martin Dorph

JULEBORD

Rockekonsert

Rockekonsert

Kveld i Freiburg

Kveld i Freiburg

Snø og blå himmel

Marit og Tante Kjersti

Smakebit på Colmar/Freiburg

Smakebit fra Colmar/Frankrike