Nå var det på tide med litt blogging igjen. Det å begynne å jobbe igjen etter 3 uker med skole og mye søvn, var nok merkbart for alle og enhver. Opp 05:20 for så å jobbe til 16:30 og deretter ta 2 trikker hjem. Ergo, jeg er ikke hjemme før nærmere 18:00-18:30. Og for meg er ikke dette som normalt. Men vet dere hva? Vi mennesker har en god evne til å tilpasse oss forholdene, noe jeg gjorde med glans, etter egen mening. Det er absolutt ikke noe problem å bruke det meste av dagen på jobb og reise når man har gode kollegaer og en bra arbeidsplass. For jeg trives nemlig kjempe godt i jobben min her. Alle har respekt for hverandre og jobber sammen som ett team.
Jeg har blitt plassert utenfor byen på ett som heter "Emmendingen" som er en institusjon for mentalt syke og tidligere misbrukere av alt fra alkohol til narkotika. Jeg vet ikke helt hva jeg skal kalle det, men du kjører hvertfall inn en port, og når du da har kommet deg forbi porten så har du: Kirker, store bygninger fra gammelt av, butikker osv. Det blir som en liten landsby hvor det bor 800 pasienter og 1200 ansatte. Noen av husene er buret inn grunnet at det er fengslet mordere der. Og litt komisk er det, fordi dem står ute i hagen sin og spiller pingpong med hverandre. Jeg jobber på stasjon 23/24 som er for alkohol og narkotikamisbruk. Det er ungdommer på min alder som ser helt utslitte ut, noe som er sterkt å se. Men du har også mennesker som er kjempe lykkelige der grunnet at de har fått hjelp og at dem har en plass å bo. Man tar gjerne ett ekstra blikk over skulderen når man jobber på en sånn plass. Nøklene som brukes er spesielle og må benyttes med omhu. Man skal alltid låse etter seg hvor enn du går. Mange plasser er det 2 dører inn til hvert rom. Hvis ikke nøkkelen hver enkelt person har stemples ut innen 17:00, så har du nøyaktig 2 timer på deg til å få levert den nøkkelen før alle låser skiftet, noe som vil koste firmaet 800 000,- norske kroner. Så fritt for ikke å ha ansvaret for en nøkkel.
Så etter 2 uker med jobbing og med den 3. i vente, så trives jeg kjempe godt!
Martin Dorph
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar