Nå var det på tide med litt blogging igjen. Det å begynne å jobbe igjen etter 3 uker med skole og mye søvn, var nok merkbart for alle og enhver. Opp 05:20 for så å jobbe til 16:30 og deretter ta 2 trikker hjem. Ergo, jeg er ikke hjemme før nærmere 18:00-18:30. Og for meg er ikke dette som normalt. Men vet dere hva? Vi mennesker har en god evne til å tilpasse oss forholdene, noe jeg gjorde med glans, etter egen mening. Det er absolutt ikke noe problem å bruke det meste av dagen på jobb og reise når man har gode kollegaer og en bra arbeidsplass. For jeg trives nemlig kjempe godt i jobben min her. Alle har respekt for hverandre og jobber sammen som ett team.
Jeg har blitt plassert utenfor byen på ett som heter "Emmendingen" som er en institusjon for mentalt syke og tidligere misbrukere av alt fra alkohol til narkotika. Jeg vet ikke helt hva jeg skal kalle det, men du kjører hvertfall inn en port, og når du da har kommet deg forbi porten så har du: Kirker, store bygninger fra gammelt av, butikker osv. Det blir som en liten landsby hvor det bor 800 pasienter og 1200 ansatte. Noen av husene er buret inn grunnet at det er fengslet mordere der. Og litt komisk er det, fordi dem står ute i hagen sin og spiller pingpong med hverandre. Jeg jobber på stasjon 23/24 som er for alkohol og narkotikamisbruk. Det er ungdommer på min alder som ser helt utslitte ut, noe som er sterkt å se. Men du har også mennesker som er kjempe lykkelige der grunnet at de har fått hjelp og at dem har en plass å bo. Man tar gjerne ett ekstra blikk over skulderen når man jobber på en sånn plass. Nøklene som brukes er spesielle og må benyttes med omhu. Man skal alltid låse etter seg hvor enn du går. Mange plasser er det 2 dører inn til hvert rom. Hvis ikke nøkkelen hver enkelt person har stemples ut innen 17:00, så har du nøyaktig 2 timer på deg til å få levert den nøkkelen før alle låser skiftet, noe som vil koste firmaet 800 000,- norske kroner. Så fritt for ikke å ha ansvaret for en nøkkel.
Så etter 2 uker med jobbing og med den 3. i vente, så trives jeg kjempe godt!
Martin Dorph
søndag 10. oktober 2010
søndag 26. september 2010
Takker for flotte uker på skolen, og ønsker jobb hverdagen VELKOMMEN.
Da var det over med språkskole og diplomet er mottatt. Har hatt en spennende og morsom tid på skolebenken. Kjente at det var litt godt å sitte der igjen for å lære.
Men skolen er ikke helt ferdig alikevell, så ingen grunn til å slå seg ned, for det er fortsatt mye igjen å lære både i elektrikerfaget og ikke minst det tyske språk.
I morgen braker deg løs med første arbeidsdag i Schillinger Elektro. Jeg skal møte opp 08:00 for en gjennomgåelse av hvordan opplegget blir i forhold til teamet jeg skal jobbe med. Om ikke nok med det, så begynner jeg på EL-skolen i morgen også. Det er nettbasert opplæring der jeg skal opp til eksamen til våren for å bli godkjent slik at jeg kan ta fagprøven. Det er en utfordring i seg selv.
Men det nytter ikke sitte her og skrive når jeg har en viktig dag i morgen. God natt!
Martin Dorph
Men skolen er ikke helt ferdig alikevell, så ingen grunn til å slå seg ned, for det er fortsatt mye igjen å lære både i elektrikerfaget og ikke minst det tyske språk.
I morgen braker deg løs med første arbeidsdag i Schillinger Elektro. Jeg skal møte opp 08:00 for en gjennomgåelse av hvordan opplegget blir i forhold til teamet jeg skal jobbe med. Om ikke nok med det, så begynner jeg på EL-skolen i morgen også. Det er nettbasert opplæring der jeg skal opp til eksamen til våren for å bli godkjent slik at jeg kan ta fagprøven. Det er en utfordring i seg selv.
Men det nytter ikke sitte her og skrive når jeg har en viktig dag i morgen. God natt!
 |
| Guttaboys! Angel, Collin, Henry og meg |
 |
| kjempe gjeng |
 |
| Simone. Lærinnen min fra kurs A2 |
 |
| Elena, Lærinnen min fra A1 |
Europa-Park
Europa-park var virkelig noe for seg selv. En idyllisk park for alle og enhver.
Siden vi ikke begynte på skolen før halv 2 på dagen, så var det veldig godt å sove lenge. Og straffen for å sove lenge ble at jeg ikke fikk sove natt til torsdag, når vi skulle reise til Europa-park. Opp halv 7 og ta trikken til skolen for så å ta buss 1 time. Men lite søvn spilte ingen rolle for kroppen var full av forventninger og spenning!
Denne fornøyelsesparken var noe helt annet enn Tusenfryd i Norge. Vi kjørte karuseller, tømmersklier av alle varianter og sukkerspinn atpåtill. Den var gigantisk med alle attraksjoner du kunne tenke deg. Den var delt inn i ulike land som hadde ulike typer karuseller og oppfinnelser, som skulle minne om det enkte landet. Og til tross for min høydeskrekk og misnøye for ting som gikk fort rundt så må jeg si at jeg ble overrasket over hva jeg kastet meg med på. Vi var en liten gruppe på 7stk som gikk samlet hele dagen. Gruppen bestod av lærinnen vår, Collin fra Skottland, Nadeza fra Russland, Sohye fra Sør-Korea og Marita, Anders og jeg. Vi hadde det kjempe gøy sammen i godt vær.
Absolutt noe som ikke går i glemmeboken.
Martin Dorph
Siden vi ikke begynte på skolen før halv 2 på dagen, så var det veldig godt å sove lenge. Og straffen for å sove lenge ble at jeg ikke fikk sove natt til torsdag, når vi skulle reise til Europa-park. Opp halv 7 og ta trikken til skolen for så å ta buss 1 time. Men lite søvn spilte ingen rolle for kroppen var full av forventninger og spenning!
Denne fornøyelsesparken var noe helt annet enn Tusenfryd i Norge. Vi kjørte karuseller, tømmersklier av alle varianter og sukkerspinn atpåtill. Den var gigantisk med alle attraksjoner du kunne tenke deg. Den var delt inn i ulike land som hadde ulike typer karuseller og oppfinnelser, som skulle minne om det enkte landet. Og til tross for min høydeskrekk og misnøye for ting som gikk fort rundt så må jeg si at jeg ble overrasket over hva jeg kastet meg med på. Vi var en liten gruppe på 7stk som gikk samlet hele dagen. Gruppen bestod av lærinnen vår, Collin fra Skottland, Nadeza fra Russland, Sohye fra Sør-Korea og Marita, Anders og jeg. Vi hadde det kjempe gøy sammen i godt vær.
Absolutt noe som ikke går i glemmeboken.
Martin Dorph
onsdag 22. september 2010
Snart ferdig
Jeg angrer ikke ett sekund på at jeg valgte å reise. Har ikke gjort annet enn å kose meg sålangt! Skolen er kjempe bra. Man lærer mye på kort tid! Men nå er det snart over med skole. Det er nå alvoret begynner, nå som jeg begynner å jobbe. Montag 08:00 skal jeg møte opp på kontoret. Blir spennende å jobbe i ett firma hvor man skal kommunisere på ett annet språk samtidig som man skal få lærdom av arbeidet man gjør.
På søndag våknet vi med blå himmel og 20++ grader. Fantastisk! Marita fikk med Anders og meg til å gå i parken. Og jeg angrer ikke ett sekund på at jeg ble med. Det var flott å bare vandre rundt og se seg omkring. Når klokken nærmet seg 17:00 var det WEINFEST i nabobyen Bahrlingen som stod for tur. Vi tok toget fra Freiburg, og turen tok ca. 30 minutter. Når vi kom frem så vi ingen tegn til fest. Men når vi fikk gått litt så fant vi ut hvor det var. Og Bahrling er en liten og utrolig koselig plass. Midt i sentrum var det boder med salg ulike hjemmelagede saker. Bar hvor dem serverte vin. Men for å være ærlig så brydde vi oss ikke så mye om det. Vi ville heller gå rundt i denne lille koselige bygden og se oss omkring. Alt var så gammelt og koselig. Folk hadde høns gående rundt helt ordinære bolighus. Vi møtte ett gammelt ektepar som anbefalte oss å gå litt ovenfor sentrum for å se oss omkring. Vi gjorde som dem sa og begynte å gå oppover en trang og bratt vei. Plutselig ser vi toppen med solen skinnende som aldri før. kjempe syn! Når vi kom oss opp på toppen så var vi omringet av drueåkere milevis. Veldig facinerende for en som aldri har opplevd det før. Er mest vandt til korn og gress dyrking. Vi gikk i flere timer og spiste druer og utforsket området.
Kvelden endte på en gammel koselig restaurant som har gått i arv i familien for 250år.
Først en liten apretiff fra kjøkkenet, forrett og deretter hovedrett som var SWEINSCHNITZEL. kjempe måltid for en billig penge.
I kveld har Anders, Marita og jeg hatt ei skikkelig treningsøkt. Oppladning til Europa-Park i morgen. Tyskland største familiepark! Blir kjempe messig. Hilser hjem til alle kjente og kjære! Glad i dere
Martin Dorph
På søndag våknet vi med blå himmel og 20++ grader. Fantastisk! Marita fikk med Anders og meg til å gå i parken. Og jeg angrer ikke ett sekund på at jeg ble med. Det var flott å bare vandre rundt og se seg omkring. Når klokken nærmet seg 17:00 var det WEINFEST i nabobyen Bahrlingen som stod for tur. Vi tok toget fra Freiburg, og turen tok ca. 30 minutter. Når vi kom frem så vi ingen tegn til fest. Men når vi fikk gått litt så fant vi ut hvor det var. Og Bahrling er en liten og utrolig koselig plass. Midt i sentrum var det boder med salg ulike hjemmelagede saker. Bar hvor dem serverte vin. Men for å være ærlig så brydde vi oss ikke så mye om det. Vi ville heller gå rundt i denne lille koselige bygden og se oss omkring. Alt var så gammelt og koselig. Folk hadde høns gående rundt helt ordinære bolighus. Vi møtte ett gammelt ektepar som anbefalte oss å gå litt ovenfor sentrum for å se oss omkring. Vi gjorde som dem sa og begynte å gå oppover en trang og bratt vei. Plutselig ser vi toppen med solen skinnende som aldri før. kjempe syn! Når vi kom oss opp på toppen så var vi omringet av drueåkere milevis. Veldig facinerende for en som aldri har opplevd det før. Er mest vandt til korn og gress dyrking. Vi gikk i flere timer og spiste druer og utforsket området.
Kvelden endte på en gammel koselig restaurant som har gått i arv i familien for 250år.
Først en liten apretiff fra kjøkkenet, forrett og deretter hovedrett som var SWEINSCHNITZEL. kjempe måltid for en billig penge.
I kveld har Anders, Marita og jeg hatt ei skikkelig treningsøkt. Oppladning til Europa-Park i morgen. Tyskland største familiepark! Blir kjempe messig. Hilser hjem til alle kjente og kjære! Glad i dere
Martin Dorph
 |
| Bahrlingen |
 |
| Gammel Vinpresse, helt lik den vi har i hagen her hvor jeg bor nå. Men vår er i bruk. |
 |
| Sånne fine porter var det overalt |
 |
| Mot toppen hvor åkrene var |
Abonner på:
Innlegg (Atom)